Datasentermarkedet blir mer kresent

– aktørene må stå sammen internasjonalt

Datasenteret blir stadig mer kritisk for virksomheter flest og innkjøperne mer kresne. Det gjelder også internasjonalt. Derfor må bransjen stå mer samlet utenfor Norge.

Det norske datasentermarkedet er preget av et fåtall tyngre aktører som i hovedsak leverer løsninger til nasjonale kunder. Et stort antall prosjekter befinner seg på ulike utviklingsstadier. I tillegg til de tyngre aktørene kommer et stort antall som leverer fra mindre datasentre, men som ofte ikke har ressurser nok overfor kunder som krever svært høy oppetid.

Mens mange kunder tidligere hadde begrenset fokus på hva innholdet i datasentre faktisk er, endrer dette seg. Går senteret ned vil det for de fleste være en krise som i ytterste konsekvens kan true virksomhetens fremtid.

Derfor er datasenterkundene blitt mer kresne.

Mange har gjerne to siter eller mer for å sikre seg. Med den økte kompleksiteten dette innebærer blir kompetansen rundt systemer og løsninger enda viktigere enn før.

Med noen hederlige unntak som Green Mountain i Stavanger, er Oslo-området datasentervinneren. Årsaken er nærhet til store kunder og brukerne deres, samt til utvekslingspunkter for datakommunikasjon både nasjonalt og internasjonalt. De største aktørene er Digiplex, Evry og Basefarm, mens aktører som Bulk også har markedsandeler.

Nye prosjekter ligger mer grisgrendt og satser på kunder med lite behov for sentral plassering. Det er et stort antall mer eller mindre realiserte prosjekter i landet. I det siste er leveranser av større plattformer for mining av crypto currencies dessuten gått til aktører som Lefdal Mine, Hive i Ballangen og Mo Industripark. For disse er billig strøm drivkraften for å velge Norge, ikke datasenterkravene.

Hva ser de tunge aktørene etter ved innkjøp av datasentertjenester?

Stadig oftere stiller de krav til sertifiseringer for å forsikre seg om riktig kvalitetsnivå. Sertifiseringer vi møter krav om er informasjonssikkerhet (ISO27001) og kvalitet (ISO 9001), samt mer datasenterspesifikke sertifiseringer som Uptime Institute Tier III og den europeiske standarden EN 50600. TIA-942-A, BICSI og ANSI er amerikanske standarder som også er etterspurt.

I tillegg møter vi stadig oftere krav om etterlevelse av bransjespesifikke standarder og rammeverk, som f.eks PCI DSS for sikkerhet i transaksjoner med betalingskort, og mer generelle standarder som for eksempel tredjeparts attestasjoner av sikkerhet, ved bruk av ISAE3402 eller SOC2.Den eksponensielle veksten for skyplattformer som Microsoft Azure, AWS og Google Cloud bidrar til at mange virksomheter blir stilt overfor et veivalg i forhold til fremtidig valg av plattformer og løsninger. Skal de ha alt i egne datasentre eller ved eksterne datasentre/colocation, eller gå for mer ferdige løsninger basert på private eller public cloud?

Egne datasentre og colocation innebærer at man selv har driftsansvaret. Ved private cloud og public cloud – eller hybride varianter av dette som Basefarm tror er fremtiden – vil en partner ha større driftsansvar. Hva som er best er ikke entydig. Egne vurderinger og behov avgjør. Vi ser imidlertid økt kresenhet når det gjelder mangfold i plattformer og løsninger.

Her skiller Basefarm seg fra de fleste andre aktørene ved å levere hele spekteret fra colocation i egne datasentre, via public cloud, Microsoft Azure Stack og andre private cloud-løsninger. Vi leverer også IT-drift helt opp til applikasjonslaget. Selv om vårt fokus primært er på kunder i markedene hvor vi har tilstedeværelse, får vi stadig oftere forespørsler fra andre markeder. Vi ser derfor at også denne type tjenester skaper forretning og har dialog med flere av de andre seriøse datasenteraktørene om dette.

Hittil har ikke datasenterbransjen i Norge lykkes med å hente de største internasjonale kundene til Norge.

Noe av grunnen til dette er at norske myndigheter for noen år tilbake ikke var villige til å legge rammebetingelsene til rette for utenlandske aktører som ønsket å bygge selv. Ulike skatter og avgifter gjorde aktørene usikre. I tillegg var det offisielle Norge moderat villig til å lytte til aktørene.

De fleste større hindringene for at Norge skal lykkes er nå borte. Det er takket være at regjeringen tidligere i år lanserte strategien Norge som datasenternasjon og gjennomførte endringer både på skatter og avgifter, samt tilgjengeliggjorde en del midler for utbygging av internasjonal og nasjonal fiberkapasitet.

Samtaler med de internasjonale aktørene på høyt offisielt norsk nivå bør kunne gjøre Norge ytterligere attraktivt.

Hva er det da som mangler og hvordan skal en jobbe for å dra nytte av de muligheten som de siste årenes endringer har gitt Norge og bransjen?

Etter Basefarms mening må vi som bransje fremstå mer enhetlig internasjonalt. Våre fremste konkurrenter er Sverige, Danmark, Island og Finland. Disse landene har møtt kundene mer profesjonelt, både ute i verden og hjemme. Mye av suksessen er basert på godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Her kan vi bli mye flinkere i Norge, særlig i forhold til hvilke ressurser som har vært gjort tilgjengelig for de aktørene som jobber for å nå dette målet. Den norske offisielle armen for dette er ofte Invest in Norway som har fått økt sine rammer betydelig for å bli mer synlige.

Aktørene i bransjen har dessuten mye å gå på når det gjelder å samarbeide strategisk. Bransjen bør koordinere markedsføring og profilering bedre. Det står ikke i veien for fortsatt å kunne kjempe om de samme kundene.
Dersom én aktør lykkes vil det sannsynligvis gavne resten av bransjen i det lange løp.

Les innlegg på Digi.no 13. september 2018